Pedagogikk

Pedagogisk virksomhet/ undervisningserfaring:

Narkotika-arbeid.

Ble i 1970 utlånt fra Oslo Helseråd til Skolesjefens etat i Oslo, primært for forebyggende arbeid ved å undervise klassevis i ungdomsskoler og videregående skoler om rusmidler. Har vært i alle grunnskolene i Oslo. Ble konsultert av elever som eksperimenterte med ulike rusmidler, og av lærere og foreldre som hadde mistanke eller bevis for narkotika-bruk. En risikogruppe elever var ofte skoleskulkere og skoletrette elever. Disse fikk tilbud om samtalegrupper som gjerne varte 1 til 2 semester. Samtalegrupper mot rusmisbruk for risikoelever, ga konkrete positive resultater der ungdommer sluttet med stoffbruk.Men jeg har også hatt skoleelever som døde i eksperimentering med stoff. Til sammen har ca. 800 elever vært i samtalegrupper. (Semester- og årsrapporter foreligger over arbeidet som narkotikakonsulent.)Min undervisningsform har vært i dialogform. Har hatt klasseromsundervisning der lærer var tilhører og sammen laget vi oppfølgingsspørsmål eller oppgaver . Stikkord på tavla ble brukt som ramme om hva jeg skulle ha med. Ut fra elevenes/studentenes nivå kunne jeg " nå" dem gjennom dialog.Mål var å vise dem deres medansvar for sitt ungdomsliv.
På lærerskoler,sykepleierskoler var målet å få til positive holdninger til de ungdommer som av en eller annen grunn hadde begynt med stoff, fakta om stoff oghvordan hjelpe ut fra hverdagslige signaler, og hjelpeinstanser. Overfor foreldre o.a. var målet å få til positive holdninger samtidig som fakta om signaler og stoffer ble fokusert. Ledet samtalegrupper for elever i risiko, i ungdoms- og videregående skoler.
" veiledningsgrupper for lærere med problemelever i klassen.
" klassemøter der mobbing var problem blant elevene.
" samtalegrupper for foreldre med ungdommer med rusproblemer.(Kveld.)
" samtalegrupper for ungdommer som sonet i fengsel. (Kveldstid)
" veilednings-møter for helsesøstre, rådgivere og sosiallærere i skolene.

Undervist om rusmidler/ hjelpetiltak i :


ungdomsklubber, (kveldstid)
lærerskoler,
hjelpepleier- og sykepleierskoler,
sosialhøgskoler,
Oslo friundervisning, (kveldstid)
Helsesøsterskolen
Politiskolen.
Fengselskolen.
Oslo maritime skoler.
Handelskoler

Diakonihøgskoler.
og ved seminarer arr. av:
Statens Edruskapsdirektorat,
Kristenfolkets Edruskapsråd.
Pedagogisk senter, (sosiallærere, rådgivere og skolehelsesøstre)
Plandager for lærere i skolene.
Elev-og foreldremøter, (kveldstid)
Menigheter, "
Lions Club, Kiwanis, Rotary Club. (kveldstid)
Arbeid på landsbasis.


Med stadfysikus Mellbyes tillatelse underviste jeg i alle landets fylker på kurs eller seminarer arrangert av:
Fylkeslegen (for distriktleger og helsesøstre)
Fylkesskolesjefen (for pedagogisk personell )
Fylkeshelsesøster ( for distrikthelsesøstre.)
Lærerskoler.
Sykepleierskoler.
Røde Kors.
Blå Kors.
Medisinsk fakultet.
Norske Kvinner Sanitetsforening.
Statens Edruskapsdirektorat.
Ufaglærte miljøarbeidere i rusomsorg i privat regi.
Noregs Lærarfråhaldslag.
Kirkens SOS.
AKAN-utvalget, Statens Edruskapsdirektorat. (kurs på flere steder.)
Internasjonal sommerskole, Blindern.
Lærerkurs arrangert av enkelte skoler eller innen skoledistrikter.
Folkehøgskoler.
Lærerakademiet, Bergen.
Vinterleir for Kristelig Gymnas i Mesnalia.
Lions Club`s Landsmøte.
Foreldreforeninger.
Helsedirektoratet.
Norsk Sykepleierforbunds Landsmøte.
Helsesøstrenes Landsmøte.
Norsk Lærerlag.
Høyrekvinnenes Landsmøte.
Diakoniråd i ulike deler av landet.
Speiderforbundet. (leir i Seljord.)
Helsesøsterskoler.
Frelsesarmeen.
Foreningen for psykiatriske sykepleiere.
Sosionomforbundet.
Menighetsfakultetet.
Bibelskoler.
Kiwanis Club.
Kristen Forening for helsepersonell.
Lærerskolen i spesialpedagogikk.
Klasse møter med elever og foreldre viste seg å være en langt bedre modell enn stormøter  kun for foreldre. Klassens foreldrekontakt sammen med klasseforstander stod for innvitasjonen. Denne formen kunne praktiseres på barnetrinn, i ungdomsskole og i videregående skoler.  Elever og voksne lytter mer til andre enn til sine egne barn/foreldre.
I Klassene: Før jeg gikk i klassen fikk jeg kort informasjon av lærer, så jeg kunne best mulig utnytte timen.

Samtaler:

Påtross av 1 kontordag pr. uke i Oslo Helseråd  ble det en økning fra 1971 i konsultasjoner og hjembesøk til foreldre av rusmisbrukere, det ble flere ungdommer i Oslo-skolene som brukte narkotiske stoffer, og en del ungdommer i og utenfor skolene som oppsøkte meg for samtale og hjelp.
På lærerskoler, sykepleierskoler og andre møter for voksne, var målet å få til avstandstaking til narkotiske midler, økt innsikt i personlige rusforhold, positive holdninger til de ungdommer som av en eller annen grunn  begynte med stoff, fakta om stoff og om hvordan en kan hjelpe ut fra hverdagslige signaler, og hvilke hjelpeinstanser som kunne benyttes.
Overfor foreldre o.a. var målet å få til positive holdninger, vise deres rollebetydning, samtidig som fakta om signaler og stoffer ble  noe fokusert. På sykepleierutdanningen, avdeling i Bjerregaardsgt. har jeg i 1 ½ år veiledet med-kolleger som har hatt studenter ute i praksis.
I 1996 leverte jeg  et forslag til 2-års kursopplegg i Faglig veiledning som en etterutdanning til dekanus ved SU.. Senere leverte jeg også forslag til en brosjyre til praksisstudenter om misbruk av rusmidler i helsevesenet. Brosjyren ble laget etter noen erfaringer med medikamentmisbruk hos helsepersonell, innsmugling av narkotika til pasient og sterkt ruset mor som kom på besøk til sitt barn, og hvor sykepleierstudentene var hjelpeløse.  Jeg har undervist i psykologi , i etikk, flerkulturell sykepleie, eksistensiell og åndelig omsorg, offentlig helsearbeid og stoffmisbruk. Av metoder har jeg benyttet audiovisuelle hjelpemidler, overhead og Power-point i tillegg til tavlebruk og stensiler.  I tillegg til å holde meg til pensum, har jeg et par ganger tatt med besøkende i klassen , intervjue dem foran klassen, og deretter latt studentene selv kunne stille spørsmål.
Det har vært tidligere stoffmisbrukere, en kronisk revmatiker med sterkt handicap, og to cancer-opererte pasienter.  Hvert år har jeg fulgt opp studenter i praksis på sykehus og ute i primærhelsetjenesten. Skolen er avhengig av gode kontaktsykepleiere som kan dyktiggjøre studentene til praktisk arbeid og personlig utvikling. Av den grunn har jeg gitt veiledning, ikke bare til studentene, individuelt og i gruppe, men også gitt tilbud til kontaktsykepleierne, særlig når de har kort arbeidserfaring eller har ”spesielle” studenter som de strever med.
Videre har jeg veiledet hvert år i ASYK-oppgaver, sensorert  i Omgivelsesykepleie Har fått seniorstipend, vikarstipend og FoU-tid for å skrive HiO-rapport 1998, nr.12, HiO-rapport 1999, nr.12, HiO-notat 1999, nr.9 og gjennomføre et prosjekt initiert av Norsk Kommuneforbund 1997/98. Arbeider nå med et prosjekt om Eksistensielle og åndelige behov.