Jeg var invitert av Åse og Jon Mostad (Fredrikstad) De hadde vært på Christian Health Centre, Oson State, Nigeria for 1 år siden. Åse var der også i 2010.
(Vet du at Nigeria har 162 mill. innbyggere. Oson State har 63 millioner!!) Abudja er hovedstad. I den nordlige del av Nigeria er flertall muslimer, mens i den sørlige del, der vi var, var 60 % kristne og 40% muslimer. Vi så moskeer og kirker av ulike slag som Metodist, Baptist, nyere amerikanske tros-samfunn og selvfølgelig Anglikanske, flotte kirker. (Nigeria var engelsk koloni, helt til 1914.
Nigeria var delt i Nord/Sør til da.)Så kom krig med nabolandene, Benin, Chad, Biafra og mange vonde og blodige kriger fant sted. Bl.a i 1901 var 5000 "pil-og bue-" - soldater i kamp med UK.) Slaveriet og salg av nigerianere, opprettelse av "Freetown" 1787 har fortsatt sterke spor. Landet har mange "tribes" (20 i nord ifølge Ruth Elton, misjonær-barn fra UK som bor i nabostaten, Kogi) I dag har alle barn skoleplikt og lærer engelsk fra 2 klasse. Alle under 40 år kunne snakke/lese engelsk, men ofte måtte jeg ha tolk til lokalspråket, yoruba.
Spedbarnsdødeligheten var høy, men barn under 5 år fikk fri medisin. 70 % lever under 1dollar pr.dag! 1.liter disel kostet 150 Nara (kr 6,-) Bensin: kr.5 pr.l. Oson State hadde innført plikt å ha skole-uniformer. Grunnskolen var gratis, men ikke videre skolegang.En lærer og sykepleier tjente ca. kr 450 (norske) pr. mnd. Arbeidsledigheten var stor, ingen visste hvor høy. Kriminalitet og korrupsjon økte. En sykepleier og en lærer tjente ca. kr.500 (norske kr.)pr. mnd. Et brød kostet 25 Nara (ca. 2,50)
Det var regntid i Osun State. Ikke "norsk" regn, men etter en varm dag med ca 33 gr. "bøttet"det ned og ble små elver overalt.
Gater og veier ble søledammer og glatte for bilkjøring. Vi hadde en sterk bil til 8 personer, en gave fra Houston, USA, som Ekteparet Mostad hadde spandert frakt på. På bil-siden stod: Christian Health Centre, og under det: Åse og Jon Mostad! Det ble en overraskelse for oss alle da den hentet oss på flyplassen. Folk leste jo skriften og trodde selvfølgelig her kom "millionærer". Mostads hadde også formidlet en sykebil fra USA, men den hadde i 1 år stått på verksted!! Vi prøvde unngå kjøring i mørke, det var for farlig. Ofte så vi biler som hadde kjørt utfor, kollidert eller fått motorstopp.
Lyn og torden var nesten daglig. Iblant vanskelig å sove når det tordnet som verst. På landeveis-kjøring stod ofte selgere langs veien, solgte popp-korn, brød, frukt,saft, vann. Verre var det å se store Bush-rotter til salgs,(de var store som katter, noen hele,ubearbeidet, andre grillet og klar til å spises. Eller døde slanger festet på stang til salgs.) Den slags mat ble spist, men ikke av oss!!
Vi var stasjonert etter Overlegens invitasjon, som gjester ved Christian Health Centre i Idominasi i Osun State, 3 timers kjøring fra Lagos (nord-øst) . En stor eiendom med et 30 år gammelt sykehus, gjestehus og flere boliger for de 6 ansatte. Personalet hadde tidligere hatt 1-åringer, kaldt Coopers. Dette var enslags "Militær-tjeneste" hvor arbeidsledige unge kunne jobbe ved Hospitalet, lønnet av Osun State. Akkurat nå var det ingen Coopers. Hospitalet dyrket jord, mais, annanas,mes (Potetlignende.) appelsiner, mango. Her var også 7 griser i eget hus, 18 høns og 5 haner. De vaglet seg presis kl.17,30 i Hibiskus-busken.(Jeg klaget til Gudmund i Sandnes, hvordan avlive haner uten å bli oppdaget, men fikk igjen svar: "Du er i Afrika for å redde liv, ikke for å ta liv." Heldigvis ble 2 haner slaktet til Overlegens 70-års-dag! Det var 14 gjester!!
Overlege Bode Àkintade har tjenestegjort i 30 år. Han er kirurg og var nå eneste lege. I tillegg drives en utadrettet poliklinisk virksomhet med innleid øyelege-klinikk med operasjoner for grå stær (ofte ut fra kirke-bygg.) Likeledes Outreach-virksomhet til avsidesliggende steder langt ute i Bushen. Disse utad-rettede tiltak ble bekjentgjort via kirkene. Folk kom langveisfra, hadde en slektning til å lede seg, og satt i timevis og ventet. Jeg var tilstede i en kirke hvor 40 personer ble operert av en øyelege i løpet av en dag., deretter lagt på en madrass inne i kirkerommet, før de kunne returnere hjem.
Meget enkelt utstyr. Nesten ingen komplikasjoner og ingen klager selv om de satt i timesvis og ventet. Jeg overvar noen operasjoner på Hospitalet. Den 70 år gamle legen var meget dyktig. En blindtarm ble plukket ut på 6-7.minutter! Før operasjoner bad Overlegen og de 2 assistentene sammen. Iblant bad også pasienten, før narkosen. En kjøkkenhjelp var opplært til å assistere med instrumentene og en sykepleier passet evipan/narkosen. Stønnet eller skrek pasienten, ble leppene presset sammen.(De pustet jo gjennom nesen.) Pårørende satt vakt om sine, men en sykepleier var tilgjengelig. Pårørende bodde på den tomme sykehus-fløyen og sørget for matlaging og drikke.
Det gikk utrolig godt. Ingen sykehus-komplikasjoner, infeksjoner eller lignende. Overlegen hadde en stor erfaring med infertilitets-problem hvor egglederne var tette. Resultatene var forbløffende gode! Jeg fikk hilse på flere kvinner som hadde vært barnløse i 6-8 år, gjennomgått operasjon, og som stolt viste frem babyer! I denne kulturen var det mange menn som forlot sin kone om hun ikke ble gravid. Mannens rolle var lite i fokus! Christian Health Centre var veldig fokusert på å hjelpe fattige pasienter. De fleste slapp å betale, mens mer velstående betalte.
Taket på Hospitalet var bølgeblikk og i dårlig stand. Et norsk støttelag har fått løfte hos en fabrikk i Tyskland om ca.76 solcelle-panel, gratis! (Økonomi til frakten gjenstår.) Vi fikk et besøk til Guvernøren i Osun State, og nyttet anledningen til å be om økonomisk støtte til utbedring av taket....om solcellepanelet skulle hjelpe. Guvernøren roste Hospitalets arbeid og Åses nigerianske kjole, (jeg var i norsk klesdrakt) Men konkrete løfter uteble. ½-parten av Hospitalet stod tomt, benyttet til overnatting for pårørende og til å lagre ting. Journaler lå stablet i bunker både i skaper og på gulvet. Dessverre hadde regn gjennom utett tak og vinduer skadet skrift.
I tillegg hadde mus og rotter forsynt seg. Åse og jeg fikk i oppdrag å rydde!! Og det trengtes! Gammelt medisinsk ut-datert utstyr, mengder med medisiner utgått på dato, pakker og esker med for eksempel sterile lakener fra givere i USA, i pakker (noen muse-spist) Tannlegestol og gammelt utstyr fra år tilbake, rustne operasjons-instrumenter osv. Ryddingen falt godt inn i tid, ettersom Guvernøren hadde startet en søppel- og rydde-aksjon hvor det offentlige ville hente søppel om det lå ved porten! Gjett om vi ryddet! Ut fra min erfaring fra tider på røntgen (som sykepleie-elev på Sand sanatorium 1953 , og fra operasjonsstue i Chicago 1960) ga meg trygghet i hva som var brukbart/ikke brukbart. Rustne Fikserings-bokser, kassetter for rtg.filmer ble båret til porten, likeledes rustne instrumenter og mye annet. Stor eske med gamle medisiner fra UK ogUSA leverte jeg Overlegen, (som ville grave det ned!!)
Det ble sagt at Nigerianske medisiner hadde 75% juks, men var nå nede til 25%, altså stor forbedring! Trodde jeg gjorde en god jobb! Neste natt våknet jeg kl.03 av mannsstemmer utenfor mitt vindu. Jeg tenkte innbrudd. (Vi var informert om tidligere innbrudd, bedt holde dører låst, ikke gå på området i mørke.osv.) Så viste det seg at det var Overlegen med hjelpere som hadde båret inn diverse av det Åse og jeg hadde kastet!! "Det kunne gis bort til andre helsesentre i Bushen der de ikke hadde noe!" Jeg måtte be om undskyldning! Vi så helt forskjellig på standard og nytte. Det kunne pusses og oljes så skulle det kunne brukes! Og Autoklaven brukt til sterilisering var 28 år gammel, gikk på Caroxin, og fungerte OK!!
Vi 3 norske bodde bra i en tjenestebolig. Min stemme var ikke god,og jeg hadde et stress-program med undervisning (Stilte med 9 foredrag på USB-penn: Aids (som det var lite fokus på), Kvaliteter for helsepersonell, Hvordan finne tolk, Åndens gaver+ frukter, helse i alderdom, faglig veiledning, sjelesorg, møte med andre religioner) Underviste i Anglikanske kirker for prester og ledere, for Mothers Union, Royal Widows, humanitære foreninger, sykepleieskole, jordmor-skole, menigheter + ga samtaler og forbønn . Var i små og store byer, Abudja (hovedstad), Ibadan, Oshogbom, Llesa o.fl. Var til lunsj hos dronningen. (Det er 3 Konger i Nigeria!) Mye reising, men Christian Health Centre var "base". Dog måtte jeg iblandt ha nistepakke med,(2 brødskiver med syltetøy i mellom) og rikelig drikkevann. Vi spiste i gjestehuset hvor maten ble laget på åpen ild, og med liten variasjon. (fisk nesten hver dag, med en kjøtt-knoke i sterk peppersaus, + stuing + ris.)
.) Kokt vann som var nedkjølt. INGEN av oss ble syke, så hygienen må ha vært god .Overlegen, som så gjerne ville oss vel, laget hver morgen havre-grøt til oss, deretter ledet han morgenbønn for alle ansatte, i kapellet kl.06.00! ( Hvordan det gikk for meg som er B-menneske? Jo utenfor mine vinduer gikk 18 høns og 5 haner, så jeg ble vekket av hanegal ca. 4,30!!) I kapellet sang vi ca. 20 min., uten musikk eller tekst, så lesning på omgang, personlige kommentarer og bønn. Til slutt Fadervår, så hilste alle hverandre "godmorgen" og ga gjerne både håndtrykk og klem. Når de yngste hilste på Overlegen bøyde de seg helt ned, berørte sin egen legg...eller flatet helt ut som tegn på ærbødighet! Skolegang og utdanning ble beundret , mens "vanlige, ufaglærte" var arbeidere på gulvplan. De spiste for seg, mens vi spiste ved langbord.
. Vi reagerte, men dette var deres kultur. Etter en lang og strabasiøs kjøretur la sjåføren seg ned på gulvteppet. Jeg prøvde forgjeves vinke han til oss ved bordet, fikk han tilmed opp på stol, men han gikk tilbake til gulvet. Så kom hushjelpen med en stor tallerken mat til sjåføren som han fikk på gulvet! ( Minnet om slik vi mater en hund.) Jeg fikk kun Strepsil av Overlegen, (men hadde heldigvis noe medisiner med,) En natt hørte jeg "krafsing-lyd" Rotter? Jeg stod opp, dro ut nattbordskuffen...og dermed hoppet en fet rotte frem. Jeg skrek! Mine Strepsil-er, halspastiller og Malarone-tbl var tydelig lekker mat. Men en ansatt gikk ½ time til en landsby og kjøpte felle. Ferdig med det!
En fri formiddag tilbød jeg sykepleier å hjelpe med vask på hennes kontor, (som var meget skittent.) Vasken og klosett var brunt av skitt/belegg.Hun protesterte, mente det var rust, ikke skitt. "Du som er universitets-utdannet skal vel ikke vaske"! "I Guds rike er alle jobber like verdifulle",sa jeg, tok på hansker, brukte stålull og vips var det rent og hvitt, til hennes forferdelse. Hun er en kjekk ny-utdannet sykepleier som nok mente hun kun skulle gjøre sykepleie. Som hun forandret holdning! Det hjalp nok at hun fikk være med meg på undervisning i kirker, menigheter, og til kristne sykepleieres forening. (Noen hadde hørt meg i undervisning et eller annet sted og inviterte meg til besøk.) (I går ringte hun fra Nigeria for å si hun savnet meg....)Åse ringte også.
Sykehuset hadde nylig fått borret 3 vannhull (gave fra Guvernøren+ fra et team fra USA som var der i mai.) Men pumpen fungerte variabelt. Ikke så sjelden var vi uten vann noen timer. Dermed fungerte vannklosettet dårlig. Dusjen (kun kaldt vann) var en tynn vannstråle som krevde raske bevegelser for å bli våt. Temperaturen holdt seg om dagen på ca.33 grader, men kaldt på natta. Elektrisitet fra Staten fungerte, men kun noen timer for det måtte spares. Heldigvis var det eget aggregat ved Hospitalet, men oljen var så dyr så den ble bare brukt korte timer, for eksempel ved operasjoner. Gammeldagse parafinlykter og selvfølgelig lommelykter ble brukt til pårørende som passet sine egne pasienter og laget mat til dem. Vi hadde heldigvis stearinlys som vi ofte benyttet. Romantisk? Ja men det begrenset lesning. Vi hadde TV men det kunne jo bare benyttes ved strøm!
Minne på "topp" er ikke de flotte Anglikanske kirker, men en skrøpelig kirke av jord/kumøkk som Åse og jeg fant på en "ulovlig" og tilfeldig tur ut i Bushen. "Apostolic Church" stod der. En liten landsby med 35 beboere, de over ca,60år snakket ikke engelsk, men de hentet en ung gutt. Alle var de meget nysgjerrig på oss. Kirken varca.25 år, bygget av en misjonær fra Wales! Både benker og alter på plass, + 3 trommer+ døpefat!!
Oi, nå må jeg slutte før jeg husker mer.
Klara
