India 2010

Asaam, Undervisning på kurs for Kirkeledere

21 febr. til 06 mars.

Landet ble selvstendig , løsrevet fra Engelsk kolonimakt i 1947. I Delhi står flott minnesmerke over falne soldater fra krigene, ved GATE OF INDIA. Da var det hele 50% av befolkningen som ikke kunne lese/skrive. Den % er nå nede på 14%. Nehru gikk sterkt inn for at alle skulle ha rett til skolegang, religionsfrihet og ytringsfrihet. 1926 til 1936 kjempet Mathma Gandi og Nehru om makten. Begge satt i fengsel flere ganger.

India regnes for å ha 1,4  milliard (i USA kalles det Billion) i befolkning, og har 16% av verdens befolkning. Landet har 150 millioner kvinner og barn som lever på gaten. I dag er det store endringer. Delstaten Bihar har 100 mill. barn i skoler, av dem er 6 mill. elever/studenter i College. Enker blir utstøtt av familien, og ”tjenestegjør” ved templene for en elendig dagslønn. Drosjer er sjeldent syn, men baby-drosjer kryr. Likeledes rikshawer. I Calkutta er 40 000 rikshawer. Landet har 15 mill. barnearbeidere. Ange barn og voksne tigger. Prostitusjon florerer. Abort-tall sies være høye. Angivelig er AIDS økende problem, men narkotika-bruk ikke særlig problem.
70% er hinduer, 2,5% er muslimer, 5% er buddhister, 7% er kristne. Dette varierer mellom del-statene.

Landet har mange minoritetsgrupper, mange med sine egne språk. Barn lærer engelsk i grunnskolen, men hovedspråket er hindu.
Hinduene har flere fester; Dvali er lysfest, (i febr. var den kombinert med farger. Pulver i ulike farger ble tømt ut på folk, biler og hus) Nå, 15 mars feiret over 1 mill.hinduer Kumbb Mela. (Verdens største festival som feires hvert 3 år i ulike indiske byer. I år feiret i Haridwar i nord India . Hinduene tror at deres synder blir vasket bort når de bader i Ganges eller Yamuna-elven. Krishna er en høytstående gud med sete i Rajashan, Punjab.der 40 % er barn mellom 10 og 14 år.

Leder og trenings-konferanse i Parkijuli, ASSAM, 22/2 til 28/2  2010.

Initiert av Oase + Normisjonen og IELC –kirken i India. 2 biskoper ver med i ledelsen. Team fra Norge har vært der på besøk tidligere. Nå var det forberedelse til stor Oase som skal være i Gaurang. Vi underviste etter modellen til Rich Worren: Purpose-driven/Oase-seminarer med god undervisning og praksis av oss 8 fra Norge. Undervisningen foregikk i et telt, og i et annet telt spiste vi i 2 avdelinger ettersom vi norske fikk mindre sterk kryddet mat enn de nasjonale. Det var undervisning i Autentic Leadership, Sing-spiration, Tenåring- og barne-arbeid. Olav Garcia DePresno og jeg hadde 3 seminarer om bønn, (intesession) og nådegavevar vi alle til middag hos ne. Vi praktiserte mye forbønn. Totalt var ca.200 påmeldt.Mange hadde reist både langt og leng, tilmed dager. Så faktisk ingen biler parkert. På våre seminarer var det ca.40 pastorer, diakoner osv. De var veldig ”med” og lengtet etter mer utrustning.

En ungdomsgruppe fra Gå-ut senteret var også innom, med forfriskende sang.
Jeg fikk sterk start, Vi bodde på et brakkelignende internat i sykehus-område i Parkijuli. (Sykehuset var 60 år gammelt og startet avlege i Santalmisjonen Edel Haugstad.) Vi 3, Mette Boye, Rita Dahle og jeg skulle bo på ett rom, på flatseng. Jeg gikk ut på badet (som vi skulle dele med fam.Grimstad) da jeg plutselig så en slange, ca 45 cm. komme krypende på gulvet. Den ble avlivet i vill fart av en lokal, som tydelig mente den var giftig. ”Jaja, tenkte jeg,..tegn på motstandskrefter, men med sååå mange forbedere både hjemme og ute . så er vi trygge.” Og det var vi. (En bakdør hadde stått åpen) Vel, et sjokk til: da E.G.(ca 75 år) ga en sterk hilsen i møte-teltet til ca.250, og plutselig gikk i gulvet…rett foran en skrekkslagen forsamling. Men det gikk bra. Lavt blodsukker. 2 timer senere var vi alle til et privat hjem (Helse-og sosialsjefen + kona) til middag!!

Vi reiste Oslo-Amsterdam-Delhi, og videre med fly til Guahati. Så med minibuss til Gaurang. (Hompete + dårlige veier. Tok ca. 5 timer.)Kona til Biskop Bourgoary, Nokhisri, møtte oss på flyplassen med en vannflaske og rød rose til hver! Hun hadde fastet lenge og fortsatte med det så lenge seminaret varte. Hennes mann, Biskop Bourgoary var fantastisk. Han snakket 5 lokal språk og tolket glatt til 2 språk fra oss på engelsk. Han var Boroer og oversatte til boro + hindi, for hver setning!! (som en mitraliøse) Den nye Biskop Solen var med på seminarene og tolket en del til hindi. Må ha gitt han mye kjennskap til sine undersåtter da de villig fortalte om problem (flerkoneri, dåps-problem) men også om hvordan Gud hadde helbredet flere i menigheten, og en del ble referert om åndskamper og besettelser.

Felles-samlngene var  i kirken, like ved. Jeg fikk jo ikke med meg ant enn egne seminarer (1,5 times undervisning+ pers.forbønn ca 1-2 timer) + fellessamlinger. Begeistringen var stor over barne-arbeidet v/Silje + norske sangere.

Tenk så møtte jeg en sykepleier og fikk vite de hadde morgenbønn kl. 07,30..og jeg klarte stille neste morgen. 8 tilstede. Ble sååå ønsket velkommen. Sa i hvilket ærend jeg var her i India, hvorpå de bad meg komme tilbake og holde foredrag….og det gjorde jeg om ettermiddagen, om Helhetlig omsorg.. Hele 26 tilstede! Om jeg kunne be for dem? Det skulle være individuelt! Og jeg hadde heldigvis fått med meg en tolk (ikke alle kunne engelsk.) Tolken var dessuten sykehusprest i sin kirke. Vi bad for 26 personer, alle arbeidet ved sykehuset (som hadde ca.50 senger.) Sterkt ble det for meg da 3 sykepleierstudenter kom frem til sist..kunne jeg hjelpe dem til Jesus…for nå ville de bryte med hinduismen!!  Ååå som jeg skulle ønske jeg hadde hatt noe materiale på hindu å gi dem. Du som leser dette må gjerne be for dem!! Selvfølgelig fikk jeg også besøke sykehuset. Det var meget forfallet, og jeg merket at deres utstyr, autoklaver, instrumenter på formalin osv. viste at de nok  hadde dårlig økonomi.

Det var ingen helsetrygd uten personlig sykeforsikring. Mange døde fordi de ikke hadde penger til behandling. Hinduene brenner sine avdøde, dermed heller ingen gravsteder. Muslimene derimot hade gravsteder

Trafikken var enorm. Underlig å se at muslimene,hinduene og sikene gikk kledd ette sin religion….uten at det virket bemerkelsesverdig. En politi stod midt i trafikk-rabatten med sik-hode-plagg. Mange hinduer hadde sine turbaner. Virker som de aksepterer hverandre.

De fikk pasienter også fra Bhutan (Parkijuli ligger like ved grensen, der vi fikk en snar-visitt. Landet virket goldt og øde. Overalt var dragoner som malerier eller støtter. Folk hadde mongolske trekk. Alt vi kunne gjøre var å be og velsigne folk og land.) Selvfølgelig hadde sykehuset språkproblemer med pasienter fra Bhutan, men da hjalp de hverandre så godt det lot seg gjøre. Nydelig å se sykepleierne gå i sine hvite sarier, det var deres uniform. (De hjalp meg å ta på sari, så jeg ble virkelig pen.) Jeg ga Matron den engelske utgaven av min bok ”Spirit, Mind and Body”.

Konferansen sluttet søndag 28/2. Uken etterpå ble det safari til Kazranga National Park. Vi, 9 personer kjørte i minibuss og fikk sett mye. For å komme unna rush-trafikken måtte vi opp kl.04, 05 eller nær disse tidene. Opp i en fart, uten frokost eller kaffe bilte vi 2 timer før vi stoppet for frokost. Avstandene var enorme…vi kjørte 5 til 10 timer pr.dag. Med 30 gr. Varme måtte vi ha Air-kjøling på, noe som ga utslag i vonde halser etc. Men du verden så mange nydelige slott, festninger og borger fra eldgammel tid! India har en utrolig historie. Mennesker over alt, også noen turister som oss, men vesentlig indere. Vi overnattet noe primitivt, (unntatt 1 natt på 4-stjerners hotell der vi iallfall kunne dusje og tilmed bruke svømmebasseng.)

 Ellers var det spartansk. I 5 dager ble våt-servietter nødhjelpen. Men malariamyggen holdt seg nesten borte, og det hjalp da det ikke var myggnett alle steder. Neste gang vil jeg ha lakenpose med meg, dette taler for seg. Nytter lite med montert dusj når det ikke er vann. Lykkelig om det var vannklosett.Stort sett var det Østens tradisjonelle utstyr med et hull i gulvet….og ikke toalettpapir. Folk var så vennlige over alt, men tigging og pågående selgere var det også over alt.