Sammendrag av min tur til Taiwan og China, jannuar, år 2000.
Invitasjon:
Styreformann ved Pingtung Christian Hospital, Taiwan, Kahn Liu er kinerser. Han har norsk kone som er sykepleier. Hun hadde fått min hovedfagsoppgave om profesjonell veiledning for helsepersonell, og hennes mann hadde lest den og mente dette kunne bli et redskap til økt bevisstgjøring tjeneste-kvalitet hos sykepleiere og leger ved hospitalet. I tillegg var det ønske om at helsepersonell skulle bedre ivareta pasienters og pårørendes eksistensielle og åndelige behov.
Helsepersonell (leger og sykepleiere og andre profesjoner som sosialarbeidere, fysioterapeuter, prester) fra 3 sykehus var samlet til 2 seminardager, a 6 timers undervisning. (Engelsk med oversetting til kinesisk på Power-point, og stensiler på engelsk som vil bli oversatt til kinesisk.)
De andre dagene var jeg rundt på samtlige avdelinger,ca. 2 timer på hver, hvor jeg fikk innføring i deres arbeidsforhold og sammen drøftet vi praktiske forhold.
Pingtung Christian Hospital ble startet av Misjonsalliansen, men er for lengst kommet inn på myndighetenes helseplan som regionsykehus. Pr. i dag var det et topp modernt sykehus med stor anseelse. De må ha drevet godt, også økonomisk, da de nå skulle kjøpe opp et mindre sykehus i nærheten. I tillegg hadde sykehuset en organisert hjemmesykepleietjeneste, og drev dessuten et helseprosjekt i Burma. En stor budsjettpost var avsatt til faglig oppdatering av personalet….til nasjonale og internasjonale studier.
Totalt ansatte ved hospitalet var ca.1100.
508 senger var fordelt med 103 på medisinsk,
90 senger på kirurgisk,
24 " på gynekologisk,
37 " på fødsel,
7 " på observasjon,
24 " på pediatrisk,
50 " på nevrologisk
28 " på nyfødt avdeling
20 " på dag-avdeling (dialyse, aids osv.)
13 " på med.overvåkning
34 " på akutt mottaks avd.
12 " på intensiv avd.
12 " på hjerte-avd. (by-pass og andre diagnoser, ikke åpen hjertekir.)
I november -99 hadde sykehuset gjennomsnittlig 2.516 pasienter pr. dag!
Akuttmottak hadde gj.sn.206 pasienter pr. dag.
November: 249 fødsler.
Hospitalet har Hospiceavdeling, en psykiatrisk enhet, de foretar dialyse og nyretransplantasjoner, hjertekirurgi for å nevne noe. Hospitalet har eget apotek .
Avdeling for hjemmesykepleie har 8 sykepleiere, og en pastoral-klinisk enhet med 12 ansatte. Sammen med leger og sykepleiere driver hospitalet et helseprosjekt i Burma.
Sosialtjenesten har 8 ansatte. I 1999 hadde de 900 saker.
Teknisk utstyr, maskiner og instrumenter var topp moderne.
Personell:
Kun 450 sykepleiere jobbet ved hospitalet. Det er en "turnower" på 38 %. Ca. 10 % av sykepleierne hadde vært mer enn 7 år ved hospitalet. Ca 140 leger arbeidet innen ulike spesialiteter . I tillegg var det "interns". (Turnus-kandidater)
Årlig hadde sykehuset 905 studenter (medisinske- og sykepleier-studenter.)
Pasientenes familier stelte pasienten……dermed mindre behov for faglig hjelp.) Pasientene selv betalte et mindre beløp.
Hvorfor ønsket de besøk?
Styret og administrasjonen mente å se en trend til at den helhetlige omsorgen til pasienten var svekket sammenlignet med tidligere. Særlig syntes styret og administrasjonen at den kristne profilen burde høynes både hos leger og sykepleiere. Slik det hadde utviklet seg var det stor spesialisering ved at pasientene ble henvist til ulike avdelinger. Hospitalets effektivitet var høy, antall uhell og nesten-uhell økte, og det gjorde også "turnover" blant helsepersonell. Administrasjonen ønsket kvalitetssikring av tjenestene, og så at et ledd i dette var å styrke personalomsorgen. Sykepleiere hadde fjernet seg mer og mer fra pasientene og overlatt sykepleien til studenter og pårørende. Samtidig var sykepleierne opptatt av karrierestige ved å ta relevante kurs ved Universitetet i Taipei , andre hadde studier i Hong Kong eller fra andre land. Universitetsgrader var meget vel ansett i sykepleierstaben.
Møte med hver enkelt spesialavdeling, (ca 2 timer på hver.)
Det kom fort frem at effektivitetskravene økte på alle nivå, noe som ble løst ved å be om flere stillinger. Sjefsykepleier og oversykepleiere hadde faste møter, men de ga uttrykk for at det ble mye informasjon, eller en-vegs-kommunikasjon. Det var liten tid til saklig drøfting.
Avdelingssykepleiere hadde liknende beskrivelse. Spørsmål som kom frem var for eksempel "hvordan skal vi beholde faglig personale?"
Sykepleiere på post-plan stilte spørsmål som: "Hvordan kan vi få påfyll så vi beholder motivasjon for tjenestegjøring?" "Hva kan vi gjøre med vår stadig dårlige samvittighet/følelse av å komme til kort?"
Innen Eksistensielle/åndelige spørsmål kom det frem at sykepleiere henviste pasienten/pårørende til andre instanser…..dels på grunn av manglende tid, dels på grunn av egne holdninger som gjorde det vanskelig å ta opp pasientens behov. Døende pasienter ble ikke møtt på sine spørsmål, dette opplevde sykepleierne som et etisk dilemma. Siden Taiwan er et budistisk land, var det mange tros- og kulturelle problemer som ble tatt opp. En sa hun ikke selv hadde noen tro, hvordan skulle så hun kunne gi hjelp? Som et kristent helsetilbud i et budistisk samfunn møtte de også spesielle etiske problem.
Flere sykepleiere og leger hadde hospitert ved andre sykehus men fant det vanskelig å få implementert nye ting når de returnerte tilbake til sykehuset. De var glade for at administrasjonen og styret hadde tatt initiativ til et internt kurs der flere kunne delta. De så også nødvendigheten av å få sette av tid til refleksjon, analyse og administrasjon av helsepersonalets tjenester overfor pasienter og pårørende, og få en økt bevisstgjøring av egne ressurser. Faglig veiledning ville kunne bli et ledd i kvalitetssikring av tjenestene, og de var motivert for å prøve dette ut.
Håpets Havn sykehus, Hong Kong.
(Stedet er uløselig knyttet til Ullevål-sykepleieren Annie Skau Berntsen`s navn.)
Hong Kong.
I dag er det 6,3 millioner mennesker som bor i Hong Kong. HOHCS dekker et område for 400 000 i sin region. Folk bor i boligblokker som ligger tett i tett og med opptil 130 etasjer. Arbeidsledigheten er ca. 6 %. Mange er fattige og uten penger kunne du ikke få medisinsk hjelp. For dem som "bare" tjente 50 000 kroner pr. mnd. hadde myndighetene bygget "Public-Houses". Hong Kong var en dyr by. Husleiene i såkalte bedre strøk hvor utenlandske buisnessfolk bodde, kunne variere fra 35 -50 000 kroner pr. mnd.!
En sykepleier tjente fra 20 - 30 000 kr. pr mnd. en vaskehjelp tjente ca- 10 000 pr. mnd. , en lærer i grunnskolen tjente fra 15 - 30 000 pr mnd.
Sykehusets (HOHCS) kapasitet og funksjonsfelter.
Vår guide, Torunn Robstad, mener at norsk helsevesen har noe å lære av den måten sykehuset driver helhetlig omsorg….til ånd sjel og legeme!
Hong Kongs helsemyndigheter dekker 85% av de 285 mill kroner som det koster å drive sykehuset og tilliggende institusjoner. Resten dekkes av humanitære organisasjoner. Håpets Havn har fra 1990 kalt seg "Haven of Hope Christian Service", (HOHCS).
Sykehuset har ca. 400 senger på hovedavdelinger som Lungeavdeling (opprinnelig startet sykehuset arbeid for de mange tuberkuløse), Geriatrisk avdeling, Hospice-avdeling og andre spesielle forskningsenheter som søvnforskning, og behandling av Aids-pasienter og rusmisbrukere.
Sykehuset har også et pleiehjem med plass til 250 beboere og et bolig/eldresenter med plass til 321.
HOHCS har som motto at deres helsetjeneste skal drives holistisk og etter 5 prinsipper:
1:Profesjonell
2:Progressiv.
3:Kristussentrert.
4:Evangeliserende.
5:Kjærlig pleie.
Det er ca. 1000 som arbeider på ulike plan in Håpets Havn og de andre institusjonene. De har også sin egen sykepleierskole (fortsatt var uniformen blå kjole,hvitt forkle og hette!)
Alle nye medarbeidere ble intervjuet og fikk et innføringskurs: De hadde ikke lov å avertere etter bestemt livssyn, men 80% av fagpersonalet var kristne.
Sykepleierne jobbet i team, hadde faglig veiledning og faste team-møter med ulike profesjoner hvor de drøftet forholdene omkring pasienter og pårørende. Den holistiske tanken førte til at selv om de også hadde pastoralklinisk enhet, var sykepleiere og leger like forpliktet til å møte pasientenes eksistensielle og åndelige behov….som prest og sosionom.
Imponerende arbeid ble gjort overfor Hospice-pasienter og deres pårørende. Her var tid nok til å snakke med pasienten om det som var deres behov. I tillegg hadde de pasientgrupper for de ulike diagnoser hvoe eksistensielle, åndelige og andre behov ble tatt opp. Lignende grupper var tilgjengelige for pårørende, og atter andre for samtaler med pasient og hele hans/hennes familie. Mitt inntrykk var at pasienters/pårørendes behov ble sett i en helhet, taklet på en profesjonell måte av den fagperson som stod nær pasient/pårørende, og med en klar kristen omsorgsprofil.
Helsearbeid utenfor sykehuset.
Pasienter med en kronisk sykdom blir fulgt opp etter utskriving . Ikke bare pasienten, men hele familien får omsorg og oppmerksomhet. Slik er det opprettet senter for familierådgiving, Sorg- og etterlattes-grupper, helseopplysning til gravide, og sentere for familier med handicappede barn osv.
All kristen virksomhet og misjon ble slutt ca. 1950. (Kristne sykepleierskoler ble også stengt. Jeg møtte en kineser som var utdannet ved en misjons sykepleierskole og som sukkende sa at kvalitet i sykepleietjenesten var sunket. Noe hadde med holdninger som : Hvorfor skulle jeg gjøre noe mer for deg enn det absolutte nødvendige? Hun ga eksempel som at sykepleiere delte ut medisiner og satte injeksjoner, og det var alt! Pasientens pårørende måtte foreta vask og stell….om de kunne. Hvis ikke, ble det intet stell!
SUM: min guide mener vår helseminister Høybråten og norsk helsevesen kunne lære mye fra HOHCS. Hva mener vi?
HOHCS klarer å praktisere en helhetlig (holistisk) omsorg.
Pingtung Chr.Hospital har en omsorg som er oppdelt i spesialfelter.
Har vi noe å lære…………?
Uken i Kina, 16 - 22 jannuar år 2000.
Kina regnes å ha ca. 1,2 milliarder innbyggere. ( 1/5 av jordens befolkning.)
Under kulturrevolusjonen på 60 og 70-tallet ble minst 100 mil.forfulgt eller trakasert til døde. I dag er kapitalismen på full fart inn i landet. Det er stor arbeidsledighet. I 1999 ble 400 000 i ststabedrifter sagt opp.
Kommunismen startet ca. 1920….etter krigen med Japan. Ny krig med Japan i 1931. Japan måtte trekke seg tilbake i 1945.
Kommunismen delte folk inn i grupper etter hva slags verdi de hadde for landet:
1: Folk med skole og utdanning………..ofte ansatt i offentlige tjenester.
2: Bønder……..de eiet jord og skaffet folket mat og føde.
3: Arbeidere…..de arbeidet hardt og for landets beste.
4: Forretningsmenn……de var lite beundret for de tjente penger på andres
arbeid/ produkter.
En bestefar hadde sagt til sin sønn: "Stikk aldri nesen frem og gjør noe andre legger merke til……det straffer seg!"
Ming- og Quing-Dynastiet styrte fra 1300 tallet og frem til 1921.
Keiserdømmet ble kastet ca.1911, og landet ble Republikk i 1949.
1927 klarte Chiang Kai shek å samle det meste av Kina. (Rømte til Taiwan -49.)
En rekke revolusjoner, mot-revolusjoner, kampanjer, kulturrevolusjon (1966) og deretter store massakeringer funnet sted.
Ca. 1960 ble alle kirker, moskeer, templer stengt og revet. Likeledes all kunst innen bøker, bilder, byggverk, håndtverk ødelagt. Alle skulle være like i stand, tjene likt og være forsørget av staten. Det skulle ikke være klasse forskjeller og ingen skulle sette lit til noen form for religionsdyrkelse.
I 1957 havnet over 1 mill i tvangsarbeidsleirer og fengsler.
1960 - 62 mentes det at ca. 30 millioner døde av sult. Det at Staten eide alt medførte en slapp holdning til å arbeide. Det ble arbeidsledighet og økning av kriminalitet og rusproblemer.
I 1954 ble det bestemt begrensning av fødsler til at det skulle bare være 1 barn pr. familie. Dette følges fremdeles i byene, mens ute på landsbygda er kontrollen mindre. Desto mer av plakater om Familieplanlegging. Barn nr.2 eller 3 fikk ikke jobb eller skolerettigheter. Ett skolesemester kostet ca. kr.120, i videregående kostet ca.30 000 pr. semester. Universitetene begynte nå å kreve betaling.
De 5 stjernene i flagget står for 5 folkeslag:
Han : representerer 90% av "vanlige" kinesere.
Man : Folk fra Mansjuria .
Mong: " " Mongolia.
Huci : " " nordvest, vesentlige muslimere.
Chang: " " Tibet.
Bej betyr nord, Jing betyr Keiserens by.
Språk:
Mandarin snakkes i Beijing-området, og er det offisielle språk i landet.
Kantonesisk brukes mest i de vestlige provinsene. Disse to hovedspråkene er så forskjellige at de ikke forstår hverandre helt. (Sammenlignes med norsk/islandsk.)I tillegg er det uendelig mange lokale språk/dialekter som hindrer kommunikasjon.
På 1910-15 årene ble det et felles skriftspråk , en felles mynt-verdi, felles måleenheter (cm. og meter, liter) felles bredde på veger og felles bredde på vogner.
Beijing:
Byen har ca. 20 millioner mennesker og er hovedstad i Kina. Lufta var meget forurenset og mange brukte munnbind ute i trafikken.
Studentopprøret iBeijing i 1989 krevde mer demokrati, dermed ble flere tusen unge massakert på Den Himmelske Fredsplass. En sagt: "Vi har et Demokrati i navn, men jeg vil heller leve som en hund i Norge enn å leve i Kina."
Mao Che Tung tok opp marxismen ca. 1930. Mao døde i 1976 og ligger gravlagt i Mao-mausoleet ved Den Himmelske fredsplass, (men påbød kremasjoner for at de døde ikke skulle oppta land for de levende.)
Den kinesiske muren:
Det tok ca. 1 million mennesker å arbeidepå muren, som skulle være til vern mot fiender i nord. Muren er ca. 3000 km lang. Jeg gikk minst 1000 trappetrinn, pustet som en hval….dels fordi trinnene var høye, at det var tynn luft og minst 9 kuldegrader, men opp kom vi på Beijing- siden! Det var meget stor stigning,så nedturen ga DEN utsikten….om en våget se utover!
Den forbudte by:
Like ved Den Himmelske Fredsplass lå det et stort område som nærmest var et museeum over 24 keisers tilholdssted fra 1421 til 1921. Den Fordudte by viste en storhetstid der keiseren med sin familie, konkubiner og tjenerstab,levde helt adskilt fra verden for øvrig.
Det sies at Chiang Kai Shek klarte å forby riving av disse gamle og utsmykkede bygninger med 9000 rom, da kulturrevolusjonen ødela alt som het kunst og verdier. (Målet var at landet skulle kvitte seg med fortiden, ingen klasseskiller, ingen verdisaker eller kunst, og ingen religioner. Alle skulle være like. Høytstående posisjoner/embeter og intellektuelle ble tvangssendt til arbeid ute på jordene eller i fabrikker. Ektefeller og barn ble sendt til ulike steder.)
Kina må ha hatt en fantastisk kultur, noe må ha blitt smuglet ut av landet og er nå tilbake på for eksempel Nanjing Museum….der jeg kunne ha tilbragt ukesvis for å nyte de gjenstander, bilder, bøker, håndsydde klær og drakter, utsøkt porselenskunst, treskjæring osv.
Mao-malusoleet.
Mao Che Tung tok opp marxismen ca. 1930. Mao døde i 1976 og ligger gravlagt i Mao-mausoleet ved Den Himmelske fredsplass, (men påbød kremasjoner for at de døde ikke skulle oppta land for de levende.)
Chengdu.
Vi tok fly fra Beijing til Chengdu som lå i vest-Kina.
Chengdu har 8 millioner innbyggere, derav ca. 1/2 mill handicappede barn og unge. Matprisene var lave. For ca. kr.30 spiste vi (5 personer) deilig mat.
Vi skulle besøke et barnehjem og dagsenter, Holy Love, som Misjonsalliansen driver i samarbeid med AMITY. ( En hjelpeorganisasjon tilhørende Tre-Selv-kirken i Kina)
Vi ble møtt på flyplassen av en kineser,48 år gammel, med en stor, hvit folkevognsbuss overmalt med bibelske skriftsteder og navnet Holy Love.
Mung var en helt spesiell kineser med et brennende hjerte for Jesus.
Kina regnes å ha ca. 300 mill. barn, derav 10 mill. handicappede!
Historien om Holy Love barnehjem.
Mung hadde i årevis vært lastebilsjåfør og hadde investert sine sparepenger i en bitteliten kjemisk industri som vokste til en meget god buisness som ble kjøpt opp av etpar svensker. Mung ble millionær, giftet seg med en yngre jente, Bing, og begge ønsket bruke sine penger til hjelp for mentalt og fysisk handicappede barn. Alle hadde forventet at de ville bruke pengene på seg selv, Heller ikke offentlige myndigheter ville tro deres kall, da de registrerte seg som barnehage og fikk 5 års leiekontrakt ved siden av den kjemiske fabrikken. Men barna fikk hudutslett og de måtte flytte og kjøpte en eiendom i 1993 i sentrum av Chengdu, og startet opp senteret. Selv bodde de på 1 rom i barnehjemmet med 1 seng, et bord og et skap.
Norsk lege, Hanne Marit Bjørkås formidlet kontakt med Misjonsalliansen som kom inn i arbeidet i april, 1998.
Tomta var dyr, og de manglet 1 1/2 mill.kr. som måtte være betalt innen okt.-98! På en underlig måte fikk K.Liu godkjenning fra Styret i Pingtung Chr.Hospital på Taiwan, til å låne ut dette beløpet via misjonen. Pengene ble feilsendt, men oppsporing og telegrafering gjorde at pengene kom 5.min. før banken stengte på siste-frist-dagen. Pengene skal tilbakebetales via Norad på 4 år.
Hang kom fra en kristen familie, og har nå stor respekt også fra myndighetene. Han preker på møter ute i byen, barna lærer kristne sanger og hver søndag sender Hang kristne salmer og preker over høyttaler. (Da vi var der kunne jeg gjenkjenne sangen ute i skolegården: "Jesus loves me that I know, ty my Bible tell me so…!") Ofte fikk ekteparet spørsmål om hvorfor de gjorde dette arbeidet…De kunne jo levd i velstand….og så gjøre noe for slike barn? Også kristne var i undring og stilte nærgående spørsmål som kan vi stole på dere?
Er det sikkert ikke barna lider overgrep? Kanskje dere snart selger og drar til USA? Noen bad om skriftlig garanti på slike spørsmål.
Fortsatt bygget de ut stedet. Nå hadde de 35 barn, men målet var 100. Hele 4 - 500 stod på venteliste. Barna fikk nemlig skolegang, fysioterapi og ulik trening.
(Noen av barna hadde Downs syndrom, andre var autister, cerebral parese og lignende) Lærerne hadde ingen spesialopplæring, men en rådgivende kontakt var opprettet med et universitet i byen. Nå skulle de bruke Video i arbeidet, så lærerne kunne få veiledning på klient-case! Misj.alliansen har 20% av drifts-utgiftene og 80% er fra Norad.
Nanjing
Byen kaltes også " City of Dragon" og var hovedstad for de ulike Dynastiene som regjerte fra det 2 - 500 århundre e.Kr.
Nanjing hadde 5,3 mill. innbyggere. Vi skulle besøke et senter "New Hope" for poliorammede barn, langt ute på landet i Pi county. Det tok ca.6 timer å kjøre dit. En sterk kontrast å bo på 5-stjerners hotel (redusert døgnpris på grunn av AMITY, og som stod for transport og var vertskap for oss som representerte Misj. all.)
Polioepidemien hadde rammet flere folkerike provinser da Yangtse-elven og Den Gule Flod ga flom-katastrofe. Den orale poliovaksinen hadde ikke vært oppbevart i kjøleskap, og hadde dermed svekket virkning. Bare Pi-county med 1,5 mill.innbyggere, hadde ca. 5 - 600 tilfeller av poliorammede barn. Andre distrikter hadde opptil 1000 poliorammede. AMITY hadde tatt kontakt med Norsk Misj. All. og bad om hjelp i 1991, og misjonen startet opp "Community Based Healthcare.", som blant annet tar opp at de barna som ikke kunne gå/komme seg til skole i distriktet, trengte internatskole… (En overlege ved Sunnås, presiserte sterkt at AMNITY`s ønske om å bare operere deformiteter hos poliorammede barn, ville ha begrenset virkning om det ikke også ble oppfølging og trening….og at dette måtte skje i et dertil egnet senter.) Dermed ble senteret startet i 1994 som et samarbeidsprosjekt mellom Norad,
Misjonsalliansen. og Amity. "New Hope- center" er en egen stiftelse der barna har 10 dagers opphold i senteret og er hjemme i 4 dager.
Det er på tale å starte Micro-kredit til 150 000Polio-rammede familier for å styrke deres leveforhold.
Besøk til poliorammedes hjem, sammen med Amity`s representanter.
En "field-worker" har tilsyn med ca.27 familier. En far kom syklende på sin 3-hjulssykkel med sin 9-årige poliorammede sønn liggende med sine krykker i tilhengervogna.Faren hadde syklet 1 1/2 mil, og var gjennomvåt av svette, (påtross av kulda) Dette var for å spare penger på bussen. Uoppfordret fortalte han at de hadde 3 barn (!!!), 2 jenter som var friske og kunne hjelpe til på jordene, og at det hadde kostet mange penger på denne gutten på grunn av hans polio. Guttens ansikt fortalte tydelig at han opplevde seg å være til byrde for sin far, og at hans selvverdi var liten siden han ikke kunne arbeide.
Langt borte i vegen kom 2 poliorammede på krykker, som hadde tatt bussen. Vi snakket med disse tre barna som altså hadde vært hjemme 4 dager. De smilte og mente de trivdes på senteret. Hvorfor? Kjapt kom svaret: Vi har fellesskap med hverandre. Vi ser at noen bryr seg om oss og kan hjelpe oss!
Søle gjorde det glatt ute i landsbyen. Familiene bodde tett-i-tett, som små sammenhengende gardstun. Stort sett bestod hjemmene av 1 eller 2 rom,gjerne et oppholdsrom, uten vindu, og elendig møblert. Korntønna stod inne for å holde kornet deres tørt. De hadde elektrisk strøm til lys men ikke til varme eller matlaging. Veggene hos den ene familien var "tapetsert" med store bilder av Mao. Dette var premier faren hadde fått i militæret. Hele familien lå i en seng.
Gårdsrommet var asfaltert, med hjelp fra Misj. så den poliorammede kunne slippe å skli i søla. I et hjørne ute i gardsrommet var murt opp et lite utekjøkken hvor koking og brødsteking fant sted. Halm fra åkeren ble brukt som ved. I andre hjørne i gårdsrommet var murt opp en binge for en gris.
Jeg ble møtt med stor nysgjerrighet og stor venlighet. AMITY`s repr. hjalp nok til at disse fastboende ikke opplevde det ubehagelig.
Og Jeg? Jeg har sett/jobbet i flyktningeleir med høy søle i Midt-Østen, sett fattigdom i Bolivia, Mali ,Elfenbenskysten, Bangladesh…..og klarte beholde "maska" mens jeg snakket via tolk på dette landsby-besøket i Pi-County….men , da jeg returnerte til "New Hope Center", ja da gråt jeg!
Hadde ikke ventet at Kina hadde så dårlige forhold! Dette landet må ha vært igjennom ubegripelig nød og smerte.
AMITY: Startet 1985
Dette er en gren av Tre-Selv-Kirken i Kina. Begrepene Tre-Selv går på at kirken vil være selvhjulpet slik:
1: self in Preaching
2: " " Management
3: " " Support
AMITY driver forskjellige hjelpearbeider som:
Social service. ( Micro-credit , familieplanlegging…osv)
Rural development….(Veier, vannboring, jorddyrkning)
Public Health….(opplæring av landsbyleger….på 2 eller 3 år.)
Educational Dep….( utenlandsfolk, underholdt av sin kirke,underviser i engelsk)
Hjelpeprosjekter….( faghjelp fra andre land, men uten å forkynne sin tro )
Det vi lite snakket om med AMITY var om undergrunnkirkene, kalt meeting point eller homechurches…..og som ikke tørr la seg registrere.
Det er stor variasjon i ulike provinser. Noen steder forfølges undergrunnkirken, i andre steder samarbeider de uten problemer.
Regjeringen bygger på et ateistisk grunnlag, men har godtatt at noen personer har et åndelig behov. Nå tillates moskeer, budist-templer…….og kirker hvor medlemmene skal registreres.
Ifølge Overseas Coordinator, Rev. Bud Carroll (kontor i Hong Kong) var det et økende tilslutning til Tre Selv-Kirken. Han refererte til fulle kirker og at prester i alder av 80 år preket. Ny-rekruttering? Nanjing har Urion Theological College, som har plass kun til 400 studenter.
Det ble sagt at forkynnelsen i Tre-Selv-Kirken ikke setter liv og lære i sammenheng, men gir teologiske utlegginger som ikke går i dybden. Men folk kommer og tydelig har et behov for en Kirke. Troen, og dens utslag er meget kontrollert av de som er ledere eller oppnevnte til kontroll. Tidligere jaget de ut yngre personer med begrunnelse at tro bare var for gamle, det gjøres ikke i dag.
Tre- Selv- Kirken vil selv stå for trykkning av Bibler. Biblene kan bare kjøpes i Tre-Selv Kirken.
I noen provinser var det samarbeid mellom Tre-Selv-Kirken og Undergrunnskirken, men det var meget sjelden. Undergrunnskirkene sies å være levende fri-menigheter som vokser stadig i antall. De tørr ikke la seg registrere da de ikke stoler på at fremtiden er trygg.
De praktiserer sin kristne tro og evangeliserer, (i motsetning til Tre-Selv som kun forkynner i sin kirke, og der prekenene må sensureres på forhånd). Noen steder forfølges undergrunnskirken, med eller uten grunn. Jeg fant det vanskelig å forstå bl.a. hvorfor Tre Selv Kirken ikke ønsket at andre skulle trykke Bibler, forkynne osv. China Christian Counsel hadde en anglikan biskop som leder.
Ifølge "Management of Places For Religious Activities Ordinance", (no 145) og
"Regulations on the Management of the Religious Activiyies of Foreigners Within China`s Borders" (no 144) er begge disse, med sine32 paragrafer klare "Order of the State Council of the People`s Republic of China." signert av Premier Li Peng, Jannuar 31. 1994.
Disse viser en meget sterk kontroll både innen egne kirker, men spesielt overfor utenlands-hjelp i kristen regi. Er det strukturert religiøsitet eller "born-again-christian" det dreier seg om?
AMITY får frem behovet for humanitært hjelpearbeid, og dermed løftes menneskeverdet…….særlig i tiltak for de svakeste svake….nemlig barn med fysisk eller psykisk handicap! Men dette gjør det ikke helt enkelt for brennende misjonærer. En sa: I can help to a better quality of health, but what about their soul?……….I am not suppose to vitness, neighter to give away phamphlets…
Erling Borgens bok; Rød drøm. Mitt intrykk av kina (1999)
Zhu Rongje ble i 1998 ny statsminister. Hans oppgave er å gjennomføre den kapitalistiske politikken.
1979 - 1995 var det en årlig økonomisk vekst i Kina på 10 %! I samme tidsrom steg utenrikshandel fra 150 milliarder til 2000 milliarder!
Gjennomsnitt årlig forbruk pr. person i Beijinghar steget med 180%. Kina bruker ca. 150 milliarder i reklame.
1998 tjente 200 millioner personer mer enn kr.25 000 i året. Dette tallet sterg i
1999 til 450 millioner.
Non-profit statlige firma blir privatisert, utenlandske firma etablerer seg i Kina, men møter mange vansker med ulike avgifter, betingelser og verst:korrupsjon!
Mange kinesere har startet fra 0 til å bli millionærer. (En grisepasser etter eksil,solgte sko m/7kr.fortjeneste…..eier i dag 34 resturanter over hele landet og har sitt kontor i sitt 18-etasjes hotell…og kjører en Lincoln!)
I 1991 startet Feng Len og 5 venner et firma med kr.3000 i startkapital. I 1997 hadde selskapet en markedsverdi av 4,5 milliarder kr.!! Len sa:" Når du klarte å overleve alt du opplevde under kulturrevolusjonen, kan du klare alt!"
(Avon parfymefirma har 45000 kvinner som i 1997 solgte parfyme for 1/2 milliard kroner.) En lærer tjener kr.500 pr. mnd, en hjernekirurg tjener kr.700 pr. mnd.
Kina har nå et stadig økende antall ny-rike forretningsfolk. 90% av Kina kan ta inn 10 - 15 kanaler på TV.
Landet har 450 millioner unge under 18 år,av disse lever 100 mill. i storbyene.
Landet har minst 130 millioner arbeidsledige bønder.
Kina har 50 millioner mennesker som fortsatt lever under FN`s fattigdomsgrense.
I 1998 hadde Kina 56,6% av registrerte selvmord blant kvinner på verdensbasis, altså 5 ganger høyere enn ellers i verden. I 1998 tok 350 000 personer i Kina sitt liv!
Landet har 20 millioner uregistrerte jenter (der familier har mer enn 1 barn registreres ikke de andre, og de har ingen rett til skole og stiller bakerst i liste for arbeid.) Ultralyd -prøve i svangerskapet medfører at det fødes færre jenter. Gutter er mer verd enn jenter. (Kultur-tradisjonen er at en sønn forsørger foreldrene når de blir gamle. Jenta flytter jo til en annen familie.)
