Arbeidserfaring

Arbeidserfaringer somsykepleier, helsesøster, faglig veileder og konsulent.

1955-1956 :Rikshospitalet, Barneklinikken, sykepleier
1956-1959 :Rikshospitalet, Kirurgisk avd. b,
1960 :Childrens Memorial Hospital, Chicago, s.pl.(1 års stipend)
1961:Rikshospitalet, Kirurgisk avd.B, sykepleier(8 mnd.)
1962-1970 :Oslo Helseråd, distriktshelsesøster
1969 :Norsk Flyktningråd, Jordan, helsesøster(4 mnd.)
1971-1987 :Oslo Helseråd, narkotikakonsulent
1985 :Kirke-og Underv. Dep.(1 års engasjement)
1987-1996 :Rikshospitalet, Faglig veileder for s.pl.
1996- 2002 :Høgskolen i Oslo,s.pl.utd.,  Lektor

Helsesøsterpraksis :

Som helsesøster i Voksen arbeidet jeg selvstendig med ansvar for forebyggende helsearbeid i 2 barneskoler, 1 ungdomsskole og i 1 videregående skole. Ved å få kontakt med lærerne kunne jeg flære om deres funksjoner, om elever de syntes skilte seg ut osv. Jeg hadde også ansvar for opplæring av studenter fra helsesøsterskolen som var i praksis, 3 måneder hver seg. Disse skulle jeg undervise, veilede og evaluere. Jeg underviste skolenes elever på ulike alderstrinn om hygiene, kost og vaksiner, både individuelt og i klassene. Jeg ledet helsestasjon for mor og barn, og var den første helsesøster som startet opp foreldregrupper med spedbarn, med psykolog  som veileder.
1969:Helsesøster i Baqua flyktningeleir, Jordan :

Jeg ble bedt om å ta 4 måneders jobb som helsesøster av Norsk Flyktningråd. Jeg ledet mor-og barn-klinikken, ga informasjon om hygiene og kosthold til mødrene ved hjelp av tolk og brukte audiovisuelle hjelpemidler som jeg selv laget. Jeg administrerte 5 nasjonale medarbeidere og arbeidet i en flyktningleir med 50 000 palestinere som bodde i telt og levde på eksistens minimum. Jeg fikk nær kontakt med Islam slik den fremstod i midt-Østen, og økt respekt for deres tro og kultur. Mye ga meg kultursjokk, ydmykhet og motivasjon for å tenke kreativt og se nye muligheter og veier.
Utdanning i tillegg til hel jobb, 1970 - 1980 :

Kurs i administrasjon på Diakonhjemmet ½ år i 1980, 2 måneder på Yale Universitet, USA 1972. På fritid tok jeg eksamen artium 1970. Ved Universitetet i Oslo tok jeg eksamen Philosophicum 1972, psykologi grunnfag 1973, pedagogikk grunnfag  1976,  pedagogikk mellomfag 1977, og hovedfag 1996. Eksamen i helsetjenesteetikk på ISV, UiO. 1994.
Fint med faglig påfyll uten å ”svikte” særlig de narkomane, andre hjelptrengende som foreldre, pedagoger og  helsepersonell i Oslo-skolene.
1971 – 1987: Narkotikakonsulent i Oslo Helseråd :

Jeg ble "utlånt" til Skolesjefen i Oslo, primært for forebyggende arbeid ved å undervise klassevis i ungdomsskoler og videregående skoler om rusmidler. Underviste i alle grunnskolene i Oslo og utviklet undervisningsopplegg.  I skoletimene kunne jeg registrere elever som tydelig ”var utafor” og tilbød treffetider i skoletid, noe elevene benyttet til å snakke fortrolig om eksperimentering med ulike rusmidler, mobbing, graviditeter og lignende. Lærere og foreldre som hadde mistanke eller bevis for narkotikabruk tok også kontakt på treffetider i Oslo Helseråd.
Risikoelever var ofte skoleskulkere og skoletrette elever. Disse fikk tilbud om samtalegrupper som gjerne varte 1 til 2 semester. Jeg ledet gruppene sammen med en medleder, gjerne helsesøster, rådgiver eller sosiallærer ved skolen. Samtalegrupper mot rusmisbruk for risikoelever, ga konkrete positive resultater der etter-undersøkelsene (1981/1982 1981/1982) viste at ca.4/5 av ungdommer sluttet med stoffbruk i skoletiden. Til sammen hadde ca. 800 elever vært i samtalegrupper fra 1974 – 1987. Desverre var det også skoleelever som døde i eksperimentering med stoffer.
(Semester- og årsrapporter foreligger over arbeidet som narkotikakonsulent.)
I 1983 fikk jeg god assistanse ved at Helserådet opprettet" Seksjon for forebyggende arbeid mot rusbruk” med 5 medarbeidere (helsesøstre). Jeg ledet seksjonen og opplæringen av de 5 medarbeiderne. Det kunne være tøffe problemer når ungdommer mistet tro på livet, orket ikke skolen, var mobbet, utsatt for incest, vold, homofili, ville bort hjemmefra, ville ha abort, var HIV-positive osv.  Veiledning på klientsaker ble gitt av psykiater i Oslo Helseråd. Senere tok jeg Familieterapeututdanning og skrev boka ”Tidlig hjelp er dobbel hjelp.”(Stadsfysikus Mellbye påla meg å ta 3 måneders skrivepermisjon i 1982.)
Arbeidet ved Seksjon for forebyggende arbeid mot rusbruk fungerte til Oslo ble delt i 25 bydeler i 1987, og Oslo Helseråd ble avviklet sentralt.
1985 1 års engasjement i Kirke undervisnings-departementet :

Daværende Kirke-og undervisningsminister ringte og tilbød meg1 års engasjement i Kirke-og undervisnings-departementet for å utarbeide forebyggende tiltak mot rusmisbruk blant unge med fokus på: Skole – Hjem – Nærmiljø. Jeg visste jeg hadde mye ”taus kunnskap” som kunne systematiseres. Det ble til 4 ulike hefter med helse- og pedagogisk personell som målgruppe. I tillegg var jeg i Narkotikarådet som rådgiver, og ble konsultert på landsbasis fra mange konsulenter hos Fylkeslege og Fylkesskolesjefer, vurderte søknader og lignende. Engasjementet var for 1 år og ga meg innsikt i rusproblematikken på landsplan, der jeg gjennom flere år hadde deltatt med kursopplegg og undervisning. Det ble et travelt år og alt skriftlig skulle ut på begge målføre. De fire trykksakene ble utarbeidet og sendt til alle landets skoleslag:
1: Samtalegrupper for risikoelever. (Kort redegjørelse om innhold og hva som kreves for å benytte denne metoden overfor skoletrette, underytere, skulkere og ruseksperimenterende skoleelever.)
2: Noen råd til sosialpedagogisk tjeneste ved rusproblemer i skolen. ( Gir råd til hvordan skolene kunne gå frem når de oppdaget ruspåvirkede elever eller omsetting av stoff i skoletiden og på skolens område.)
3: Forslag til planleggingsdag for lærere angående ANT-undervisning. (Gir forslag til hvordan undervisning om alkohol-tobakk-narkotika ,ANT, kan tilrettelegges på en pedagogisk-psykologisk måte som møter elevene på deres modenhetsnivå)
4: Til klassenes foreldrekontakter. Forslag til temamøter i klassene for elever og foreldre om tema tilpasset alderstrinn. (Gir en hjelp til klassenes foreldrekontakter om hvordan de sammen med lærer kan legge opp temamøter hvor aktuelle problemstillinger tas opp. På denne måten blir foreldrene en støttegruppe om elevenes skolegang, og en god medspiller for lærer.)
1987 – 1996 Faglig veileder ved sjefsykepleiers kontor, Rikshospitalet:

Hospitalets sykepleiere hadde lenge bedt om å få veiledning, da sykefraværet var stort, og det var høy ”turn-over”. Med godkjenning fra Norsk Sykepleierforbund som faglig veileder, ga jeg tilbud om veiledning i grupper på 4 – 5 avdelinger. Stadig nye avdelinger meldte ønske om veiledning. Høy effektivitet, etiske problemer osv. i hospitalets hverdag ga sykepleierne liten tid til å kunne reflektere over erfaringer i arbeidstiden. Dette medvirket til at de (sykepleierne) opplevde veiledning som en mental avlastning, og personlig og faglig vekst.
Behovet for veiledning var stort, og jeg innså at en veileder ikke kunne møte dette. Med sjefsykepleiers tillatelse ga jeg tilbud om langtidskurs for å kvalifisere sykepleiere til godkjent faglig veiledning etter Norsk Sykepleierforbunds kriterier. Min funksjon i tillegg til å gi veiledning ute på avdelingene, ble da også å organisere og administrere veiledningskurs ta del i undervisning og lede praksisgruppene. Hvert kvalifiseringskurs kunne ta ca.2 år før enkelte kunne klare å oppnå nok praksistimer. Til sammen klarte 53 å fullføre og fikk godkjenning! Det var spennende for meg å ta i bruk nyere veiledningsteorier, og jeg utviklet ”min” veiledningsteori, utvidet systemisk veiledning, som ble min hovedoppgave ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Pedagogisk forskningsinstitutt, Oslo Universitet.
1996 – 2003 fortsatt: Høgskolelektor ved HiO, avd. Sykepleieutdanning, Bjerregaardsgt :

Ble fort medlem i  EVU, (Etter-og videreutdannings-utvalg for sykepleiere fra 1996 – 1999), og medlem i AKAN-utvalget ved avdeling SU, ved HiO fra 1998. Jeg har deltatt med undervisning på AKAN-kurs og med flere seminarer på HiO-dager. Jeg ble bedt om å veilede på kveldstid i gruppeveiledning på Fysioterapiutdanningen i 1 år på et kursopplegg i veiledning for ulike fagutdanninger.

På sykepleierutdanningen, avdeling i Bjerregaardsgt. har jeg i 1 ½ år veiledet med-kolleger som har hatt studenter ute i praksis. I 1996 leverte jeg et forslag til 2-års kursopplegg i Faglig veiledning som en etterutdanning til dekanus ved SU.. Senere leverte jeg også forslag til en brosjyre til praksisstudenter om misbruk av rusmidler i helsevesenet. Brosjyren ble laget etter noen erfaringer med medikamentmisbruk hos helsepersonell, innsmugling av narkotika til pasient og sterkt ruset mor som kom på besøk til sitt barn, og hvor sykepleierstudentene var hjelpeløse.

 Jeg har undervist i psykologi, i etikk, flerkulturell sykepleie, eksistensiell og åndelig omsorg, offentlig helsearbeid og stoffmisbruk. Av metoder har jeg benyttet audiovisuelle hjelpemidler, overhead og Power-point i tillegg til tavlebruk og stensiler.  I tillegg til å holde meg til pensum, har jeg et par ganger tatt med besøkende i klassen, intervjue dem foran klassen, og deretter latt studentene selv kunne stille spørsmål. Det har vært tidligere stoffmisbrukere, en kronisk revmatiker med sterkt handikap, og to cancer-opererte pasienter.

Hvert år har jeg fulgt opp studenter i praksis på sykehus og ute i primærhelsetjenesten. Skolen er avhengig av gode kontaktsykepleiere som kan dyktiggjøre studentene til praktisk arbeid og personlig utvikling. Av den grunn har jeg gitt veiledning, ikke bare til studentene, individuelt og i gruppe, men også gitt tilbud til kontaktsykepleierne, særlig når de har kort arbeidserfaring eller har ”spesielle” studenter som de strever med.

Videre har jeg veiledet hvert år i ASYK-oppgaver, sensorert i Omgivelsesykepleie
Har fått seniorstipend, vikarstipend og FoU-tid for å skrive HiO-rapport 1998, nr.12, HiO-rapport 1999, nr.12, HiO-notat 1999, nr.9 og gjennomføre et prosjekt initiert av Norsk Kommuneforbund 1997/98. Arbeider nå med et prosjekt om Eksistensielle og åndelige behov. Bok utgitt ved Høyskoleforlaget i Kristiansand i 2003.
Administrativ erfaring og individuelle samtaler:

Innen Den Norske Kirke har jeg fått kvalifisere meg videre på individuelle samtaler på eksistensielle og åndelige behov. Min faglige bakgrunn har vært nyttig, særlig Kirkens Familieterapeut-utdanning, kurs i helsetjenesteetikk og mange, mange kurs i sjelesorg, bl.a. med en amerikansk prest og psykolog Sveeten som i 4 år har holdt flere ukers kurs for kirkelig ansatte. Jeg har hatt mulighet til veiledning fra psykiater eller prest i vanskelige samtaler. Senere har det blitt meg som har undervist andre, og gjør det fortsatt innen Den Norske Kirke.

Fra 1980 har jeg holdt 94 grunnkurs på landsbasis i eksistensiell og åndelig omsorg, og ofte tatt opp skriftlige og muntlige evalueringer. I de15 årene jeg har vært ansvarlig leder for et antall medarbeidere i sjelesorg på arrangementer innen vår Kirke, har jeg samarbeidet med faglærte og ufaglærte personer. I 10 år ledet jeg sjelesorgtjenesten på Oase-sommerstevnene innen Den Norske Kirke, og hadde fra 150 – 200 medarbeidere som tjenestegjorde som sjelesørgere. Flere organisasjoner har bedt om å få det opplegget jeg utviklet.

En artikkel stod i Tidsskrift for sjelesorg, Modumnytt 1991: Sjelesorgtjeneste på storstevner.
Ulike misjonsorganisasjoner har bedt meg reise og holde retreat for norske misjonærer i Mali, Elfenbenskysten, Bangladesh, Taiwan, Bolivia o. fl. Temaene har variert etter behov. Samtidig som jeg opplevd å kunne være til hjelp, (tar alltid opp evalueringer) fikk jeg lære en del om ulike kulturer og religioner som buddhisme, hinduisme og hvor ulik muslimsk tro praktiseres fra midt-Østen kontra Mali og Bolivia. Jeg har fått en del kjennskap til kulturtrekk og tradisjoner som gjerne har, og er praktisert igjennom generasjoner.
 Veiledning og ledelse av grupper:

Jeg har i andre avsnitt regnet opp mine erfaringer fra ulike veiledninger, og regner dem derfor opp slik:

I skolene:

Ledet samtalegrupper for elever i risiko, i ungdoms- og videregående skoler.
”    veiledningsgrupper for lærere med problemelever i klassen.
”    klassemøter der mobbing var problem blant elevene.
”   samtalegrupper for foreldre med ungdommer med rusproblemer.(Kveld.)
”   veilednings-møter for helsesøstre, rådgivere og sosiallærere i skolene.
I seksjonen for forebyggende tiltak mot rusbruk:
Ledet gruppeveiledning for de 5 medarbeiderne.
”     individuell veiledning for de 5 medarbeidere.

På fritid:

Ledet  samtalegrupper for ungdommer som sonet i fengsel. (Kveldstid)
Veileder for  5 administrasjonsledere i et narkotikakollektiv, (avrusning og rehabilitering)
”          for ufaglærte miljøarbeidere i et            ”                         ”                        ”
”          for sjelesørgere i Storsalen. (Nor-misjonen)   individuelt og i grupper.
"          og sjelesørger i Den Norske Kirke gjennom 30 år.

I sykehus:

Ledet     veiledningsgrupper for sykepleiere på avdelingsnivå.
”         Veiledning for deltakere i kvalifiseringskurs for faglig veiledning (Rikshospitalet
og  ved avd. Fysioterapi, HiO. )
”            veiledningsgrupper for avdelingsledere og oversykepleiere.
”                             ”                 ”     studenter i praksis.
”                             ”                 ”     kontaktsykepleiere som har studenter i praksis.
Jeg har noen spesialfelter :

Narkotika-arbeid.Narkotikakonsulent, 1970 - 1986. Oslo Helseråd.
(1985: 1års engasjement i KUF-Departementet.)
Faglig veiledning, 1986- 1996. Rikshospitalet.
Høgskolelektor,.Høgskolen i Oslo, avd. Sykepleieutdanning, Bjerregaardsgt. 1996 -2002.
Individal-samtaler om eksistensielle forhold/problem. 1972 - 2001..
.
I tillegg ble det mange individuelle samtaler på arbeidsforhold og konfliktløsning. Privatliv tas ikke inn i profesjonell faglig veiledning. I stedet er fokus på hendelser, erfaringer og personlig mestring.
Jeg har gitt veiledning til helsepersonell ved sykehjem, hjemmesykepleie og i primærhelsetjenesten.
Bortsett fra foredrag på en internasjonal konferanse i Florida om narkotika, ble det lite rusarbeid. I stedet var det nødvendig å dyktiggjøre seg i løsning av arbeids-problemer, etiske problemer og undervisning i psykologi.
I mai 2000 holdt jeg seminar (Powerpoint) på Europeisk konferanse i Sveits, om eksistensiell og åndelig omsorg. Skriver nå på bok om dette tema, da flere hovedoppgaver viser dette er et nedprioritert område overfor pasienter og pårørende. I tillegg har jeg observert det samme i praksisveiledning av våre studenter. Boken er publisert i 2003.
I Bjerregaardsgt. har jeg i 2 skoleår ledet veiledningsgrupper for lærere og lektorer som hadde studenter ute i praksisfeltet. Resultatet var økt kollegial holdning, mer lik praktisering av reglene, økt selvinnsikt og gjensidig læring av problemdrøftingene. På 2 forskningsdager ved HiO ble gitt foredrag om Samtalegrupper for risikoelever og om Faglig veiledning som hjelp til personlig og faglig utvikling.

Internasjonalt :

Som HiO`s representant i 1999 forelest på Internasjonal konferanse for lærere i sykepleierutdanning i Chicago, USA, om Faglig veiledning, og på Europeisk konferanse år 2000, for helsepersonell i Fisch, Sveits om Eksistensiell og åndelig omsorg. Ping Tung Christian Hospital, Taiwan bad om 1 ukes kurs angående Faglig veiledning og tema om eksistensiell omsorg i år 2000. Powerpoint-program. (3 dager permisjon, resten ble tatt av ferie.)  2005, tre ukers undervisning i Kina.
FoU-tid og forfatterskap :

1: Revidert boken Tidlig hjelp er dobbel hjelp. Om tverrfaglig arbeid i skolene mot notorisk skoleskulk og rusmisbruk. HiO`s Forlag 1998.
2: Teorier og metoder i faglig veiledning for helse- og pedagogisk personell.
HiO`s Forlag.1999.
3: Resultater av systematisk faglig veiledning etter utvidet systemisk metode. HiO`s Forlag 1999.
4: Hvordan møte eksistensielle og åndelige behov hos pasienter og deres pårørende i et multikulturelt samfunn. Boken er oversatt til engelsk i 2005.¨
Medlem i diverse styrer og utvalg:

Styremedlem i Indremisjonens bibelskole.
" Vanfør Ungdoms Hjelp.
" Evangelisk Forum. (Oslo Indremisjon)
" Oase 1979-1989 (Den Norske Kirke)
" Oslo KrF`s Fylkesstyre.
" Kirkens Rusutvalg.
" Orkide-utvalget mot rusmisbruk.
" Statens Edruskapsdirektorat`s AKAN-utvalg.
" i Til Helhet.
" Kristen forening for helsepersonell
" P 22 narkotikakollektiv. ( 1975-1979) og (fra 1990-2004)
Medlem i personalrådet, Misjonsalliansen.
Bystyre-medlem for KrF i 3 perioder.
Medlem/varamedlem i Helse-og sosial-komiteen, 2 perioder.
Bydelsutvalg-representant for KrF i 3 perioder.
Leder for tilsynsutvalg for hjembaserte tjenester i 2 perioder.
Varamedlem i Kringkastningsrådet 2 perioder.